Vorter

Vorter

Vorter er en svært vanlig forekommende virussykdom. De fleste kan huske å ha hatt vorter som barn og alle mennesker får infeksjoner med vortevirus i løpet av livet. Dette er nok en av grunnene til at det finnes utallige gamle husråd mot vorter. Vorter forsvinner av seg selv når kroppens immunsystem gjenkjenner viruset, men dette kan ta opptil 2-3 år. Selv om ventetiden kan være lang kan konsekvensene av overambisiøs behandling være verre.


Katarina Zak Stangeland
Hudlege, Aleris Stavanger
 

 

Theis Huldt-Nystrøm
Hudlege, Hudpolklinikken Namsos

 

Galderma bidrar med økonomisk og teknisk støtte til utgivelsen av dette materiellet. Galderma påvirker ikke innholdet vi velger og står ansvarlig for.

Vortene skyldes humant papilloma virus (HPV). Det finnes over 170 ulike HPVvirus som har litt forskjellig favorittsted med tanke på hvor på kroppen de liker å være. Vorter sees klinisk som ru fortykninger (hyperkeratoser) i huden, som flikete lesjoner, eller på slimhinner som flate lesjoner ofte med karpunkteringer. Vortelesjoner kan sees enkeltvis eller i sammenflytende grupper og kan forekomme på hele kroppen. Skraper man bort hyperkeratosen sees små mørke prikker som representerer blødninger i blodkar til vorten og ikke vortens rot, som mange tror. På slimhinner vil pensling med eddiksyre 5 % typisk vise avblekning der vorteviruset er, men denne testen er ikke veldig spesifikk.



Selve vorten i seg selv er ikke smertefull. Ved sprekkdannelser i vorten vil dette kunne svi. Vorter i fotsåler og på trykkuttsatte steder vil kunne gi trykksmerter noe som kan medføre redusert aktivitet og en sjelden gang feilbelastning ved gange. Den beste smertestillende behandling i slike situasjoner er nedskjæring av hyperkeratosen.



Hånd og fotvorter bør behandles med håndkjøpspreparater og nedskjæring før pasientene søker lege. Egenbehandling benytter stort sett etsende syrer av ulik type som påføres vorten og som dreper hudceller med vortevirus. Dersom egenbehandlingen byr på problemer eller ikke fører fram, kan pasienten oppsøke lege for hjelp.



Vorter i ansikt og på lepper er ikke sjeldent flikete (filiforme) og medfører en kosmetisk belastning. Disse vortene er på grunn av varighet på behandling og irritasjon ikke like egnet for behandling med håndkjøpspreparater og bør behandles i samråd med eller av lege, for eksempel med frysebehandling.


PRAKTISK UTFØRELSE VORTEBEHANDLING MED HÅNDKJØPSPREPARATER

Vortemiddel NAF® kan kjøpes reseptfritt på apoteket

Behandlingen kan utføres på følgende måte: Pasienten klipper et hull i et brunt uforet plaster. Hullet skal være like stort som vorten. Plasteret settes over vorten slik at hele vorten stikker fram eller er synlig. Det omliggende vev er dekket av plasteret. Vorten pensles med Vortemiddel NAF® i flere lag. La tørke mellom lagene. Sett et nytt plaster av samme type på kryss over det første slik at vorten er tett tildekket. Fjern plasteret hver tredje dag. Skav av de øverste lag av dødt materiale i vorten med et barberblad.

Gjenta samme fremgangsmåte med Vortemiddel NAF® og plaster hver tredje dag. I løpet av 3-4 uker er vorten forhåpentligvis borte

Salisylsyreplaster på selve vorten kan også forsøkes. Det kan kjøpes på apotek i 2 styrker, 40% og 60 %. Salisylsyreplaster virker bra på fotvorter, men det kan være vanskelig å få plasteret til å sitte på hendene.

Vortefri® er et preparat basert på maursyre som pensles på vorter 1 gang ukentlig til vorten går bort. Worti® er et preparat basert på trikloreddiksyre og glykolsyre og påføres 2 x ukentlig til vorten går bort.


VORTEFJERNING HOS LEGE

Frysebehandling (kryobehandling) med flytende nitrogen er en bra behandlingsform. Ved rask innfrysing dannes vannkrystaller i hudcellene, osmolariteten øker kraftig intracellulært og ved tining får man en influx av væske som i neste omgang sprenger hudcellene. Når hudcellene sprenges vil viruspartikler frigjøres ut i vevet og ”synliggjøres” for leukocytter og makrofager som deltar i inflammasjonsprosessen som følger fryseskaden. På den måten får man stimulert en immunologisk reaksjon i tillegg til den direkte destruerende effekten fryseskaden har på vorten. En slik immunologisk avstøtingsreaksjon kan sees 2-3 måneder etter behandlingen. De siste årene har det kommet nye tilbud for egenbehandling med ulike typer kjølende prober og spray. Disse metodene kan ha effekt, men vil trolig ikke være like effektive som frysing med flytende nitrogen med tanke på rask innfrysing og tilstrekkelig lav temperatur for å oppnå
krystalldannelsen (minus 56 grader versus flytende nitrogens minus 196 grader). Kryobehandling kan være smertefult, og det er dessverre forfatternes erfaring at verken EMLA eller paracetamol hjelper noe særlig på smertene ved behandlingen.

Imiquimod (Aldara®) virker på Toll-like reseptorer og har en immunstimulerende effekt. Medikamentet er ikke godkjent til bruk på finger og håndvorter, men mange forsøker det også her, og hos noen har det effekt.

Verrutop® er basert på salpetersyre, oxalsyre og melkesyre samt et kobbersalt og appliseres 1 x hver 7 – 14 dag av helsepersonell i 3-4 omganger.

Cantharidin (Canthacure®) er det kraftig irriterende stoffet som finnes i ”SpanskFlue”. Det virker ved å løse opp bindingene mellom hudceller slik at huden og vortevevet bare løser seg opp. Cantharidin er svært lokalirriterende og har medført som bivirkning alvorlig lymfangitt og lymfødem. Bruk av dette preparatet, som må bestilles på registreringsfritak, er en spesialistoppgave.

Kirurgisk fjerning av vorter (eksisjon) gjøres i dag sjeldent på grunn av risiko for plagsomme arrdannelser (særlig under føttene). Elektrokauterisering av vorter har tidligere vært brukt av enkelte. Residivraten ved kirurgi og elektrocauterisering er anslått til 20 – 30 %. CO2 laser ablasjon og Pulset fargelaser kan også forsøkes, og pulset fargelaser er angivelig den eneste fysiske behandlingsmodaliteten som ikke medfører arr.

Dokumentasjon på effekt av de ulike behandlingsmetodene er varierende og utilstrekkelige. I en Cochrane-sammenstilling fra 2012 kunne man ikke si at noen type lokalbehandling mot vorter var bedre eller dårligere enn noen annen ut fra tilgjengelige undersøkelser.

Av mer kuriøse behandlinger kan nevnes hypnose som også har effekt på vorter Vortebehandling med andre ”alternative behandlingsformer” som fleskesvor, ulltråd, bananskall, tannpasta, eddik, listen er sikkert lenger, er enda dårligere dokumentert, men trolig mye brukt. Alle metoder som klarer å framkalle irritasjon rundt vortene vil trolig kunne ha en effekt fordi irritasjonen til en viss grad kan stimulere immunforsvaret til å gjenkjenne og angripe vorteviruset. I tillegg er troen på terapieffekt selvfølgelig også viktig som for all annen behandling.

Ref: Topical Treatments for Skin Warts, Kwok C, Gibbs S, Bennett C, Holland R, Abbott R, Cochrane 2012.

 

Pasienteksempler

Akne

Akne er en svært vanlig hudlidelse. Selv om tilstanden er vanligst i tenårene er den også hyppig forekommende hos voksne. Fordi akne kan persistere utover ungdomsalder og være behandlingstrengende i mange år, defineres den nå av mange som en kronisk inflammatorisk hudlidelse i talgkjertler og tilhørende hårsekker (”pilosebaceous unit”).

Les mer »

Rosacea

Rosacea er en vanlig forekommende ansiktsdermatose. Typisk ser man sentral ansiktsrødme med eller uten teleangiektasier, akneliknende forandringer som oftest er symmetrisk fordelt (uten tegn til komedoner), eller begge.

Les mer »

Vorter

Vorter er en svært vanlig forekommende virussykdom. De fleste kan huske å ha hatt vorter som barn og alle mennesker får infeksjoner med vortevirus i løpet av livet. Dette er nok en av grunnene til at det finnes utallige gamle husråd mot vorter. Vorter forsvinner av seg selv når kroppens immunsystem gjenkjenner viruset, men dette kan ta opptil 2-3 år.

Les mer »

Om tjenesten

  • Om SKINLEARNING

    SKINLEARNING tilbyr utdanninger innen dermatologi rettet mot allmennleger. Hensikten med SKINLEARNING som konsept er å støtte deg i din videreutdanning på hud- området. Alt utdanningsmateriell er produktuavhengig og utarbeidet av eller i nært samarbeid med dermatologer. Galderma Nordic AB sørger for finansiering, men har ingen innflytelse på innholdet.

  • Hvorfor gjør Galderma dette?

    Galderma Nordic vil øke kunnskapen innen dermatologi ved å tilby relevant kunnskap til leger. Du kan lese mer om Galderma på www.galderma.no.

    Telefon: +46 18 444 0330
    Faks: +46 18 444 0335
    E-post: nordic@galderma.com